Psykiske lidelser og hvordan vi kan forstå dem

Rundt halvparten av den norske befolkningen, vil ifølge folkehelseinstituttet oppfylle offisielle kriterier for en psykisk diagnose i løpet av livet. Til tross for denne enorme utbredelsen, er det dessverre mye stigma og mange misoppfatninger knyttet til det å ha en psykisk lidelse. Psykologi er et enormt fagfelt som kan være vanskelig å forstå, og jeg vil derfor forsøke å forklare psykisk lidelse på en enkel og lett forståelig måte. Vi begynner med det mest grunnleggende:

En psykisk lidelse kan på en overordnet og enkel måte defineres som plager eller vansker knyttet til tanker, følelser, atferd, og sosial omgang.

En psykisk diagnose er en måte å klassifisere og beskrive generelle kjennetegn ved en spesifikk psykisk lidelse på, som for eksempel ved diagnosen vi kaller depresjon. For å kunne stille en diagnose, må en psykolog eller psykiater sammenligne pasientens symptomer med diagnosens mest kjente symptomer. Dersom pasientens symptomer stemmer overens med diagnosekravene, kan diagnosen stilles.

Hva betyr det at man har fått en psykisk diagnose? For å forstå det, må man se på hensikten med å diagnostisere. For det første, utløser en diagnose visse lovbestemte pasientrettigheter, som for eksempel at man har rett til å få behandling for sin psykiske lidelse. Videre kan diagnosen gjøre det lettere for ulike instanser (f.eks. fastlege, psykolog, NAV o.l.) å samarbeide med hverandre. I tillegg er diagnoser viktige for å kunne forske på spesifikke psykiske lidelser: uten en klar og definert måte å klassifisere symptomer på, er det vanskelig å vite hva ulike forskere mener når de snakker om «depresjon». På samme måte som at man må være enige om hvor lang en meter er for å måle avstand, må forskere også være enige om hva depresjon er for å forske på nye behandlinger.

Som du kanskje har innsett, er det stort sett bare fagfolk som behøver å befatte seg med diagnoser. Som pasient eller pårørende er ikke selve diagnosen så viktig, siden den ikke sier noe om årsaken til den psykiske lidelsen, eller hvordan det oppleves å ha en psykisk lidelse. Men hvordan kan vi da forstå psykisk lidelse?

En psykisk diagnose er en måte å klassifisere og beskrive generelle kjennetegn ved en spesifikk psykisk lidelse på, som for eksempel ved diagnosen vi kaller depresjon. For å kunne stille en diagnose, må en psykolog eller psykiater sammenligne pasientens symptomer med diagnosens mest kjente symptomer. Dersom pasientens symptomer stemmer overens med diagnosekravene, kan diagnosen stilles.

Hva betyr det at man har fått en psykisk diagnose? For å forstå det, må man se på hensikten med å diagnostisere. For det første, utløser en diagnose visse lovbestemte pasientrettigheter, som for eksempel at man har rett til å få behandling for sin psykiske lidelse. Videre kan diagnosen gjøre det lettere for ulike instanser (f.eks. fastlege, psykolog, NAV o.l.) å samarbeide med hverandre. I tillegg er diagnoser viktige for å kunne forske på spesifikke psykiske lidelser: uten en klar og definert måte å klassifisere symptomer på, er det vanskelig å vite hva ulike forskere mener når de snakker om «depresjon». På samme måte som at man må være enige om hvor lang en meter er for å måle avstand, må forskere også være enige om hva depresjon er for å forske på nye behandlinger.

Som du kanskje har innsett, er det stort sett bare fagfolk som behøver å befatte seg med diagnoser. Som pasient eller pårørende er ikke selve diagnosen så viktig, siden den ikke sier noe om årsaken til den psykiske lidelsen, eller hvordan det oppleves å ha en psykisk lidelse. Men hvordan kan vi da forstå psykisk lidelse?

Psykisk lidelse bør ikke ses på som noe du enten har, eller ikke har. Vi kan best forstå psykisk lidelse som noe man enten har litt av, eller mye av. Alle blir nedstemt og sliten innimellom, men som regel ordner dette seg selv, av og til med hjelp av en god venn eller kjæreste. Psykisk lidelse kan dog bli så vanskelig, tung og langvarig at den trenger profesjonell behandling. På den måten kan man for eksempel forstå diagnosen «depresjon» som et alvorlig behov for hjelp på grunn av svært vanskelige tanker og følelser. Vi kaller den psykiske lidelsen for «depresjon» på grunn av alvorlighetsgraden og konsekvensene den medfører for personen det gjelder.

Psykisk lidelse er ikke noe som oppstår i et vakuum. Psykisk lidelse bør forstås som et misforhold mellom personen og de omgivelsene personen lever i. Dette betyr enkelt forklart at psykisk lidelse alltid oppstår i en kontekst, ofte på grunn av vanskelige livsbetingelser eller opplevelser. Vi vet for eksempel at mobbing, overgrep og ensomhet øker sannsynligheten for å utvikle en psykisk lidelse, men det betyr ikke at alle som opplever et overgrep, mobbing eller ensomhet alltid vil utvikle en psykisk lidelse – det er veldig mange faktorer som spiller inn i årsaken til en psykisk lidelse.

Det er derfor viktig å huske på at alle er forskjellige, og at det finnes like mange måter å lide på som det finnes mennesker som lider. Å ha en psykisk lidelse betyr ikke at du er lik alle andre som har akkurat den psykiske lidelsen. Årsakene, opplevelsene, og måten å håndtere psykisk lidelse på varierer fra person til person.

Det kan se ut som at mange glemmer at det er menneskelig å lide. Det er ikke noe som er feil med deg dersom du har det vondt – lidelse er en av de mest naturlige og normale reaksjoner på det å leve et liv. Noen lider mye, andre lider mindre, men alle har det vanskelig i møte med livets utfordringer.

Det kan derfor være vanskelig å vite når man har behov for hjelp. Som regel er en god venn gull verdt, men noen ganger kan vi ha det så vondt at det gjør det vanskelig å gå på skolen, jobbe, være med venner eller å utføre hverdagens forpliktelser. Noen ganger kan tanker og følelser oppleves så invaderende over lang tid at man ikke klarer å fokusere på noe annet. I slike tilfeller kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen, studenthelsetjenesten, eller privat psykolog for å få profesjonell hjelp. Tidlig behandling fører ofte til en enklere og raskere bedringsprosess, og det er ingen skam i å spørre om hjelp – selv om det kan oppleves vanskelig å ta det første steget.

Oppsummert kan vi si at en psykisk lidelse er en fellesmenneskelig respons på livet, kjennetegnet av vonde og vanskelige tanker, følelser, atferder og som kan påvirke sosial omgang. En psykisk lidelse kan derfor forstås både som noe alle har, men også som noe noen har mer av enn andre. På den måten kan det være nyttig å tenke på psykiske diagnoser som en understreking av alvorlighetsgraden til den psykiske lidelsen. Dersom du er bekymret for deg selv eller en venn, er det bedre å søke hjelp én gang for mye, enn én gang for lite.